Så…. Detta er altså Swizz Beats feat. A$AP Rocky. Men beaten er altså gjort av han der MPC whiz-kid´en Araab Muzik. Høres jo ut som en Swizz Beats beat, da, så det passer jo greit. Kjenner likevel at jeg har en smule større toleranse for Swizz som rapper når han gjør det på sine egne beats, da er det liksom bare en del av pakken… Nesten bare som en reklamegreie for sine beats. Nå er det nesten bare reklame for alt mulig annet her, ikke minst Rebook. Greit nok det, folk skal jo ha spenna sine. Som Gilz Gucci sa så vakkert her om dagen; “Den eneste unnskyldningen for å være blakk er å være i fengsel!” (var vel tyvlånt fra 50 Cent, men likevel….).
Underholdning er det hvertfall!
TLK-syndromet
Jadakiss er rar, as. Fra The (War)Lox, Free LOX fra Diddy, til Ruff Ryders, via To dødsbra album i 2001 og 2004 på henholdsvis Interscope og Def Jam, innom Roc-A-Fella en tur, D-Block, D-Block-beef med 50 Cent ?, og et ræv’ete album som punkterte det hele i 2009- ledet an av forferdelige “If you’re real and you know it, clap your hands”.
I det jeg skriver dette, går det opp for meg at jeg faktisk har sett Jadakiss live en gang. Den gangen jeg var på Hove-festivalen alene, uten penger, uten noen plass å bo og mer skitzo enn en hvilken som helst pepperkis du kjenner. Jeg kan ikke huske den konserten. Det var nok like etter det ovennevnte rass-albumet The Last Kiss. Jeg tror jeg anmeldte det albumet i gratisavisen Grus, men at jeg på daværende tidspunkt var noe mer stoked enn jeg er nå.
Da Cosignment nettopp hadde droppet, var jeg ganske entusiastisk, og mente at dette var bra saker. Breiet meg på Twitter, gjorde jeg. Svarte på skeptiske mentions om at jo,jo nå er han bra igjen! Dette kan vi nå kalle The Last Kiss-syndromet (eventuelt Eminem-syndromet). De tre eller fire gode låtene på et Jadakiss-album (mixtape her da, men du skjønner) som lurer deg til å tro at hele skiva er bra, når det i virkeligheten bare er en råtten pikksaus av svært svake ideer til allsang-refrenger og enda svakere beats.
Jadakiss har de siste årene perfeksjonert kunsten å velge kjedelige beats til de skamløst kjedelige låtene sine. Ironisk fist bump for det! De har på et vis samme oppskrift, og de virker myntet på dansegulv uten helt å være klar over hvilken musikk som får folk til å ta i bruk et dansegulv. Hør på eksperten ‘a! Sitter og breier seg, vet du. Men seriøst, er det ikke litt 2005 å fortsatt bite Swizz Beatz? Spørsmål 2: Hvor døvt er det ikke at Jadakiss må bruke beats fra folk som byter Swizz i stedet for å bruke beats fra Swizz selv? Tatt i betraktning at Swizz og Jada er gamle kameratolinoz fra Ruff Ryders. Sier det noe om at Jadakiss ikke ha råd til beats fra sin gamle venn? Hihihi, det er artig å spekulere.
Back To the money og Cuz We Paid er sånn typisk kjedelige Jada-låter.
Count It Up har noen av de samme elementene som gjør en Jadakiss-låt dørgende kjedelig, men reddes av gjestene.
Hva skal låter som I’m Good egentlig være? Club-aktig, eller hva er greia? Jeg kan ikke tenke meg en eneste setting denne låta kan funke i. Tenk å kaste låta si ut i klubben, og så havner den mellom alle stolene der. Tsk tsk. Selvsagt avsluttes låta av en skit som handler om kid som vil møte helten Jadakiss. Zzzzzzzz.
Her er låtene som er verdt å sjekke ut:
Man kan jo bli en hater av mindre. Snakkes, tjommi. Er det greit om jeg kaller deg tjommi? Kødda.
Hells to the yeahs! Min gamle makker Joddski og hans nye work-wife RSP aka crackduoen Hålogalandslaget slipper plata “Aggrokultur” i morra! Er vel en 12-13 spor der, tenker jeg, produsert av en hel haug med folk - og featuring en del også… Bl.a. Pumba, Magnus Eliassen og Henrik “Railltut” Sandnes fra Ganjahopen Senjahopen. Og ikke minst Oter, som sammen med Klisne Fingra (Klish?) repper 9000 Baby aka Tromsø på en av de lengste possékuttene jeg har hørt på en stund. Alle nordnorske rappere av betydning er med. Også vi da. Jaja. Vi fikk filmet litt da vi tok opp dette, og det ble noe sånt som dette, altså. Eller, det er vel åpenbart. Det er forøvrig jeg som har mixxxa hele plata, som om du sprenger basselementene dine får du ta det med meg.
* On a side note; så er det altså Badlandsgeneral Carl Critical som vises litt der mot slutten…
Har jo blitt noen dødsfall etterhvert, for oss som liker denne hip hop´en. Er jo synd, selvsagt mest for familie og venner og denslags, men også vi som ikke kjenner disse artistene personlig kan vel kjenne et snev av nedstemthet når det skjer. Siste ut er selvsagt Adam Yauch aka MCA fra Beastie Boys, som døde av kreft her om dagen. 47 år. Samme kvelden hadde jeg Oter oppi studio, og siden han er så ung som han er var det på sin plass med en liten Beastie Boys historietime. Jeg tok han tilbake til 1986, og spilte av noen godbiter fra hvert album - med mer eller mindre morsomme anekdoter som følge. Jeg fikk sett dem live også, på Sentrum Scene i Oslo - i 1995 tror jeg det var…
* Disclaimer; er ikke akkurat som du skal ta alt jeg skriver for god fisk. Sjekker ingenting.
Er jo ikke så mange av de første låtene som har video, og når de er som “Fight for your right” er det egentlig like greit å skippe dem. Så da har du hele førstealbumet over her, så tar jeg dette litt som det kommer utover nå.
Neste plata ut fra BB er en sampleklassiker nesten uten sidestykke. Som ikke kunne vært laget i nyere tid, alle skal jo ha så mye spenn for samples nå at ingenting går opp! Ble laget sammen med produsentduoen Dust Brothers, men har jo inntrykk av at de ikke kom så godt overens etterhvert… Jaja.
Her er hele plata….!
En av de kuleste låtene derfra:
Så kom “Check your Head”, var vel i 1992—-? Her under får du et 5 minutters resyme;
Mens denne ble pumpet hardt. Holdt seg godt har den også! Kjenner jeg er nesten like glad i fisheye som disse kara!
I 1994 (?) kom “Ill Communications”, med Sabotage som lead single. Tror dette var første gang de samarbeidet med Spike Jonze (er det sånn det skrives…?!?). Ble mange fler etterhvert.
Ok. Det får holde for nå. Tenker stikke en liten søndagstur i studio. Får se om jeg legger opp noe mer etterhvert.
Chevy Woods er kanskje mest kjent foreløpig som Wiz Khalifas høyre hånd og Chief Joint Roller i Taylor Gang´en. Hakket vassere enn Wiz, spør du meg, men jeg fikk han (Wiz altså) litt oppi halsen med denne pop-retninga i forbindelse med “Black & Yellow”-tia… Ble litt mye bare. Og så dette med hun der Amber Rose, som i seg selv er flott nok, men igjen; blir litt mye bare. Uansett. Han her Chevy satser med videoen til “USA” på å dra fra kamuflasjeklær igjen. Litt mer usikker på om denne weed-røykinga hadde blitt akseptert i army´en, dog…
Jaja.
